Mikro. Forelskelser.
Store forelskelser spiser meg opp. Jeg forsvinner, helt ut av meg selv, og igjen er bare en bitteliten Gunn-Helen, langt inne i hjertet mitt, som krymper enda mer, for hver dag som forelskelsen blir større.
Og derfor blir han ikke kjent med meg. Fordi jeg gjør det umulig. Hvem vil elske en mikroskopisk kvinne ?
Den jeg er sånn til daglig, lekende og lett, intelligent også, finnes ikke mer, jeg blir en smisker, en japansk kubine, som skal behage og gli inn i hans verdensbilde. Fryktelig kjedelig.
Det går aldri bra.
For jeg blir for liten til å bli elsket. Hvor er du, roper han. Og mitt pipete lille hulk inne fra egen hjerterot hører han ikke.
Så jeg har sluttet med de store forelskelsene.
Og nyter kjærligheten i mikro.
Med lidenskapelige dufter, men uten disharmonier.
For tiden er det gartneren.
Fra hjemmekontoret mitt, med blikket ut i hagen, og parken som ligger bak, føler jeg når han kommer.
Han, som ikke vet om mikroforelskelser i det hele tatt.
Den varer stort sett i de få minuttene vi prater sammen, om gressets kvalitet, morgenkaffen - eller en lunsj med ost og loff.
Språket hans er også vakkert, minner om lengsler.
Jeg elsker disse øyeblikkene. Fange inn hele ham, ikke for mye, slik at han blir brydd, men litt mer enn en normal interesse, hva nå det er.
Han er fryktelig kul, ofte med bukseseler, caps og mørke solbriller. Jeg ser at han har vært rocka som ung, et par av hullene i ørene hans, er så store at kan jeg se solen skinne igjennom dem. Fortiden hans gjør han enda mer tiltrekkende.
Han har et forførende navn. Kanskje har det navnet blitt slik, fordi han er min utvalgte denne sommeren. Noen ganger når, så som denne regntunge søndagen, går jeg ut i hagen, og står helt stille, og hvisker navnet hans - til blomstene og det levende grønne gresset. De tar i mot min lengsel og takker for tilliten.
Heldigvis er sommeren uendelig lang, og han vil komme tilbake til meg, gang på gang. I lang tid. Slik at jeg kan kjenne på lidenskapen i mikro - som bare er for ham; min magiske gartner.
Han vet det ikke, og vil aldri få vite det, at han er min utvalgte denne sommeren.
“Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.”